Sitkagran, Picea sitchensis
Sitkagrana kommer fra vestlige Nord- Amerika og har fått navnet sitt fra byen Sitka, den fjerde største byen i Alaska. Sitkagran er en fremmedart i norsk natur og på fremmedartslisten til Artsdatabanken er den kategorisert med svært høy risiko.
Det finnes en glidende overgang mellom sitkragan og lutzgran, som er en hybrid mellom hvitgran og siktagran. Det kan være vanskelig å trekke grenser mellom de to artene. Begge befinner seg i kategorien SE- svært høy risiko i norsk natur og er svært uønsket. Videre i artikkelen vil begge artene gå under sitkagran.
Sitkagran er svært tilpasningsdyktig og sprer seg enormt i norsk natur. Likevel tillates det fremdeles utplanting av dette utenlandske treslaget. Og den spredningen som allerede finnes i norsk natur er det ingen ansvarlige som tar ansvar for. Siktagrana kommer til å fortsette å spre seg og utarme norske arter og norsk natur, hvordan vil det kunne se ut om 50 år, om 100?
Utplanting av sitkagran, og andre fremmede treslag, skjedde i hovedsak fra 1950 etter et initiativ fra myndighetene. Tilplantet areal av sitka er på 500 000 da.
I årene etter 2000 har det vært mindre tilplanting med sitkagran, men det skjer ufattelig nok enda. Det vi trenger er et totalforbud mot utplanting av sitkagran.
I tillegg må de negative effektene fra spredningen håndteres av myndighetene.
Fordi selv om det ikke blir plantet ut en eneste sitkagran til, så er skaden allerede så stor at artene vil fortsette å bre seg utover. Går du inn i et slikt plantefelt er det ikke akkurat lystig, det er mørk skogbunn, helt uten liv, fordi den kraftige veksten skygger totalt for skogbunnen, her er det trist å være. Siktagrana fortrenger alt der den får mulighet. Trærne tar dessuten over andre naturtyper. Artsrike løvskoger og lune edelløvskoger er blitt fattige granåkre. Den presser ut stedegne arter. Frø sprer seg med vinden, langt utenfor plantefeltene. Tett i tett kan man finne dem, nesten overalt hvor man befinner seg, spesielt i kyststrøk i Norge.
Et langtidsperspektiv på spredningen av dette fremmede treslag må på plass hos norske myndigheter. Et system der vi kan se forventet spredning av sitka frem i tid, som en spredningsmodell for sitkagran, bør på plass. Slik kan vi se hvor stor økologisk effekt og invasjonspotensial dette fremmede treslaget faktisk har. Simuleringer viser også at antall kongler trærne produserer er helt avgjørende for hvordan bestandene utvikler seg de neste 20 årene. Og det er ikke akkurat lite kongler disse trærne produserer.
