Hva er en skog
Skogen er mer enn bare en samling trær. Skogen er et økosystem der tusenvis av arter lever i et samspill både over og under bakken. Trær, planter, dyr, fugler, sopp, insekter, mikroorganismer, jord, vann og luft danner sammen hele samfunn. Skogen er hjem for alt fra sjeldne lavarter til store pattedyr. Den er også et rom for mennesker: for stillhet, fysisk og psykisk helse, naturopplevelser og tilhørighet.
Skogen er det største landbaserte økosystemet på kloden. Den binder enorme mengder karbon, både i trærne og i jordsmonnet, og spiller en avgjørende rolle i vannets kretsløp. Når man snakker om klimakrisen, kan ikke skogen utelates: robuste, intakte skoger er blant de mest effektive og rimelige løsningene for å motvirke klimaendringene.
Det finnes flere vidt forskjellige måter å forstå skog på. I dag er det skogindustriens definisjon som dominerer: skogen forstås som en tømmerreserve – en ressurs som skal sikre skogeiere inntekter, og en del av vekstøkonomien. Det skal gå kortest mulig tid mellom hver gang skogen hogges. Resultatet er flathogst, monokulturer og en industrialisering av komplekse økosystemer. Det skoglandskapet som skogbruket kultiverer, er ikke en skog i økologisk forstand, men en produksjonsflate. I mange tilfeller er det ikke engang en naturlig skog, men en fremmedartsplantasje. Disse virkesåkrene mangler det biologiske mangfoldet og den økologiske funksjonen vi forbinder med levende skog.
Det moderne skogbruket er i dag den største trusselen mot norsk natur. Det er et utarmende system som ikke oppfyller noen bærekraftskriterier, og som reduserer skog til en vare på markedet. I områder som burde være til for artsmangfold og naturopplevelser, dominerer flatehogst, kjøreskader og gjødslede gran- og furuplantasjer. Slik forsvinner ikke bare leveområder for de artene som er avhengig av gammel, naturlig skog, men også menneskers mulighet til å oppleve naturen.
En levende skog er variert. Trær får lov til å bli gamle, og de døde trærne blir liggende der de faller. Her vokser det trær i alle aldre – unge og gamle side om side. Skogen er sammenhengende – ikke oppdelt og stykket av hogstfelt, veier, og næringsbygg. I en levende skog lever det arter som har utviklet seg sammen over tusener av år, med helt spesielle krav for å kunne leve og formere seg. Mange er avhengige av døde trær som har fått leve og dø i fred. Disse artene overlever ikke i den næringskultiverte plantasjeskogen som flatehogges og optimaliseres for størst mulig økonomisk avkastning. For å bevare skogen som et sunt og friskt økosystem må vi tenke langsiktig, skogbruket må omstilles, og naturnære og lavintensive metoder må velges fremfor industrielle og høyintensive metoder.
Levende Skog mener at all gammelskog og naturskog bør vernes, og at minst 30 prosent av produktiv skog må beskyttes i sammenhengende, økologisk representative områder. I tillegg må store arealer restaureres, og skogbruket underlegges ny lovgivning med reelle miljøkrav. Forvaltningen av skogen skal ikke ligge hos næringsinteressene, men hos miljømyndigheter med naturfaglig kompetanse.
Skogen har en egenverdi i kraft av seg selv. De gjenstående naturskogene må vernes mot dagens rovdrift, og skogen må forstås og forvaltes på naturens premisser – ikke på markedets. Skogen er ikke bare til for mennesket, men det er vårt ansvar å sikre at den får bestå.