Skog og klima
Skogen er viktig for klimaet på jorden. Den binder og lagrer enorme mengder karbon. Den regulerer vannets kretsløp, temperatur og luftfuktighet. Skogen er det beste karbonfangstanlegget vi har. Derfor er det å bevare intakte og levende skoger et effektivt og nødvendig verktøy for å begrense klimaendringene.
I Norge utgjør skog over 40 prosent av landarealet, og mengden karbon som bindes i skog og jordsmonn er betydelig. Karbonet i skogen lagres ikke bare i trærne, men også under. Jordsmonnet i naturskog kan lagre like mye eller mer karbon som det over jorda. Når skogen forvaltes med kortsiktige og utarmende metoder, svekkes derimot skogens rolle som karbonlager. Ved hogst og markbereding, frigis karbon som det tar lang tid å binde igjen.
Kun en liten del av tømmeret som hogges i Norge blir til langlivede produkter. Beregninger fra Miljødirektoratet viser at under 20 prosent brukes produkter med levetid på over 30 år, mens mye går til kortlevde formål som papir og paller. Når levende skoger blir til forbruksvarer, forsvinner karbonet det bandt raskt ut i atmosfæren.
Flatehogst er lite klimavennlig
Forskning 1 viser at flatehogst fører til et langvarig karbonunderskudd i skogens økosystem. Hogst gir umiddelbare karbonutslipp, mens gjenoppbygging tar flere tiår – og i mange tilfeller skjer den ikke i det hele tatt. Når skogen flatehogges, reduserer mengden gammelt og dødt trevirke, svekker sopp- og mikroorganismefloraen, endrer jordkjemien og øker faren for uttørking. Disse endringene svekker ikke bare karbonbindingen, men reduserer også skogens evne til å være motstandsdyktig mot klimaendringer. Gjentatte flatehogster – slik skognæringen legger opp til – vil føre oss mot et vippepunkt for skogens artsmangfold og karbonfunksjon.
Skogens klimarolle er mer enn bare karbonlagring. Skogen kjøler lokalklimaet, binder nedbør, filtrerer luft og beskytter mot tørke og flom. Når skoger forsvinner, blir landskapet mer sårbart for ekstremvær. I møte med et stadig villere og uforutsigbart klima er det derfor ikke bare mengden skog som teller, men kvaliteten.
Løsningen er å la skogen stå
Levende Skog krever et skogbruk som spiller på lag med naturen. Det er nødvendig at minst 30 prosent av all produktiv skog i Norge vernes i økologisk representative områder, og at de gamle naturskogene står urørt. Restaurering av forringet natur og plantesjeskog er en sentral del av denne løsningen. Skogbruket må legges om: bort fra flatehogst og monokulturer, og over til naturnære metoder som bevarer både karbon og biologisk mangfold.
Å stanse klimaendringene handler om å kutte utslipp, da må vi ta vare på løsningene som naturen leverer. Skogen er ikke et råvarelager, men et forsvar mot en klimakatastrofe. Det enkleste grepet mot klimaendringene vi kan gjøre, er å la skogen stå.
- Lunde et al., 2025, Biological Reviews : «Towards repeated clear-cutting of boreal forests – a tipping point for biodiversity?»
https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/brv.13180 ↩︎